Islandshesten – Gudenes hest stammer fra de tidligere vikingerhestene. Da Island ble bosatt på slutten av 800-tallet, ble hester fra Vest-Norge og de britiske øyer tatt med. Islands isolasjon og harde livsbetingelser har holdt rasen ren og utviklet den til den suverene ridehest som vi har i dag. Foruten de kjente gangartene skritt, trav og galopp behersker islandshesten i tillegg tølt og pass. En god ridehest skal minst være 4-gjenger, det vil si den må kunne tølte. De såkalte 5-gjengerne behersker skritt, trav, galopp, tølt og pass.

Islandshesten kommer fra Island. Det er ikke blitt importert hester til Island de siste 800 år. Derfor stammer dagens islandshester fra de hestene vikingene tok med seg til sagaøya da de bosatte seg der. Naturen som hestene har levd i gjennom århundre, har gjort dem hardføre. Samtidig som de har blitt sterke og stødige på beina gjennom hundreårs bruk som ridehest i et veiløst land. De første islandshestene som kom til Norge etter krigen kom med båt fra Island i 1959. Ingebjørg Helkaas Vaa brukte 14 dager på å ri hestene over fjellet fra Stavanger til Ulefoss i Telemark. 11 år senere stiftet hun Norsk Islandshestforening sammen med tolv andre.

Rasebeskrivelse

Islandshesten er en hest som kan brukes av alle i familien. Noen er roligere og godt egnet for barn, mens andre er fyrrige og best egnet for erfarne ryttere. De finnes i alle varianter i forhold til behov. Hesten er en utpreget god ridehest til konkurranse samtidig som den er en utmerket turkamerat – ikke minst i skog og fjell siden den er utholdende og stø på beina. Familier, ivrige friluftsfolk og jegere har etter hvert lært å sette mer og mer pris på hesten som en god kløv- og terrenghest. Den er også egnet som kjørehest.

Islandshesten vokser og utvikles langsomt. Innridningen bør derfor først begynne når hesten er ca. 4 år. Til gjengjeld kan man regne med å bruke den i 15-20 år. Den eldste islandshesten man med sikkerhet kjenner til, levde i Danmark og ble 57 år. Islandshesten er utrolig sterk, størrelsen tatt i betraktning, og bærer med letthet en voksen rytter over lange distanser.

Islandshesten er nøysom, men ikke mer spesiell enn at fòringsrutiner for mindre hester generelt er gjeldende. Hestene er sosiale og trives best i flokk med mye utegang.

Rasen har flere fargekombinasjoner enn noen annen hesterase. Om sommeren er pelsen kort og blank, men om høsten får hesten den tykke, vannavstøtende pelsen som gjør det mulig for den å gå ute om vinteren.

Tølt og pass gjør hesten unik

Foruten de mest kjente gangartene skritt, trav og galopp, behersker islandshesten i tillegg tølt og pass. En islandshest skal minst være 4-gjenger, det vil si den må kunne tølte. Det finnes også mange hester som mestrer pass. Disse såkalte 5-gjengerne anbefales først og fremst til den mer øvede rytter.

Tølt

I tølt setter hesten ett ben i bakken ad gangen, som i skritt, men flytter vekten fra et ben til det neste slik at hesten «ruller» seg frem. På grunn av denne hurtige firtaktsbevegelsen uten svevmoment er denne gangarten meget behagelig for rytteren.

Tølt var for inntil hundre år siden en alminnelig kjent gangart brukt over hele Europa så lenge man reiste til hest. Anlegg av kjøreveier og spesielle militære krav skapte et økende behov for trekkhester, og gangarten ble gradvis glemt. Men du kan selv i dag se blant annet enkelte fjordhester, nordlandshester og friesere som kan gå tølt.

Pass

Pass er en totaktig bevegelse hvor hesten flytter samsides benpar samtidig. Pass i langsomt tempo er uønsket, men i sin fulleutvikling blir denne gangarten hos temperamentsfulle hester til flyvende pass – lynraskveddeløpspass på 250 meters bane kan gå unna på 20 sekunder.